Denne uken er utenriksminister Børge Brende i Mumbai for å åpne generalkonsulat. Det nye konsulatet skal bidra til å forsterke forholdet til India, men hva som blir utfallet av kurtisen, er opp til statsminister Nerendra Modi og hans regjering. Det er India som velger, mens Norge kan håpe å bli valgt.
Utenriksminister Børge Brende i Mumbai, november 2015
Kronikk av Rina Sunder
Stadig flere vestlige statsledere vender blikket mot det nye India. President Barrack Obama har besøkt landet to ganger, og denne uken er rundt 40 afrikanske statsledere samlet i Delhi for å delta på The India-Africa Forum Summit.
Handelen mellom Norge og India har steget med 70 prosent siden 2005, men var likevel ikke på mer enn rundt 4,5 milliarder kroner i 2014. Kjøp og salg av tjenester blir stadig viktigere i forholdet mellom India og Norge. Det gjør også Indias viktigste eksportmarkeder, som omfatter IT-tjenester, bioteknologi og telekommunikasjon.
Helge Tryti, Rina Sunder og Per Niederbach under åpningen av generalkonsulat og Innovasjon Norge kontor i Mumbai.
Hva kan Norge tilby India og vice versa?
Det kjølige forholdet mellom Russland og Vesten, og Norges problemer i Kina etter fredspristildelingen til Liu Xiaobo, er to faktorer som kan forsterke trenden med at stadig flere norske bedrifter ser nærmere på hva India kan tilby i tiden fremover.
Og med åpningen av det nye generalkonsulatet i Mumbai får norske bedrifter en ny mulighet til nettopp det. Det sentrale er å få innpass på tilbydersiden.; kartlegge hva Norge kan tilby India, men også hva India kan tilby oss.
India forbi Kina allerede i år
Indias bruttonasjonalprodukt (BNP) vokser nå raskere enn Kinas. Ifølge offisielle data vokste Indias BNP de to siste kvartalene i fjor med henholdsvis 8,2 og 7,5 prosent, og har dermed gått forbi Kina, hvor veksten i år har falt under 7 prosent. – Mange risikofaktorer er ennå ikke avklart, men kinas økonomiske vekst vil fortsette å avta, sa ANZ Banking Groups sjeføkonom for regionen, Liu Ligang, til NTB i forrige uke. Da anslo han at veksten i Kina vil bli på 6,4 prosent neste år. Det innebærer at samhandel og investeringer mellom Norge og India vil få bedre vekstmuligheter.
Nye måter å tenke business på
Ifølge en undersøkelse foretatt av japanske GMO research, er statsminister Modi nå den nest mest respekterte statsleder i Asia etter Kinas president, Xi Jinping.
Og indiske selskaper klatrer jevnt og trutt oppover på diverse internasjonale rangeringslister med selskaper det er verdt å merke seg. Det er neppe uten grunn at CEOs til multinasjonale selskaper som Microsoft, Google og Pepsi rekrutteres i India. Indiske toppledere er tilpasningsdyktige, fleksible, og robuste. De setter stadig nye standarder for å drive business. Med tiltagende arbeidsmobilitet og endrede forbrukermarkeder overskrides landegrenser. India vil fortsette å sette nye standarder med nye markeder, ny konkurranse og nye arenaer som krever nye tankemåter fra topp til bunn i mange norske organisasjoner.
Denne kronikken ble også publisert i Finansavisen 6. november 2015
Innovasjon – vestens fortrinn?
India er godt representert i innovasjon, men innovasjon som finner sted i India, er ofte en del av en prosess som det ikke kommer frem at det er indere som står bak. Særlig fire typer innovasjon fra India er usynlige, ifølge professor Nirmalya Kumar ved London Business School. Den første er det han kaller innovasjon for bedriftskunder, som er ledet av de multinasjonale selskapene. Poenget er å stille spørsmål om hvem som utvikler innovasjonen og hvor de nye idéene egentlig kommer fra, når så mange smarte indere arbeider på dette feltet.
Bare de siste to tiårene er det etablert over 750 FoU-sentre i India med til sammen over 400.000 ansatte som jobber for vestlige selskaper med innovasjon. Som sluttbruker ser du ikke hvor produktene eller tjenestene kommer fra eller er utviklet – du ser bare navnet på selskapet som du kjøper produktene og/eller tjenestene av .
Ny kunnskap om India
Den andre typen usynlig innovasjon finner sted i forbindelse med outsourcing til indiske selskaper, som står for mye av utviklingen av produkter som selges globalt. Den tredje typen er det vi kaller prosessinnovasjon og som er helt forskjellig fra produktinnovasjon. Den skjer for eksempel i callcentre, som uavhengig av selskapet kommer med forslag til nye og bedre løsninger. Den fjerde og siste typen usynlig innovasjonen er det vi kaller ledelsesinnovasjon. Det er ikke et nytt produkt eller en ny prosess, men en ny måte å organisere arbeidet på. Den viktigste ledelsesinnovasjonen som kommer fra India, er utviklet for offshoreindustrien.
Etterhvert er det blitt mange vestlige selskaper, blant dem Telenor, som har mange ansatte i India, og denne trenden er stigende. Det bekrefter at mye innovasjon ikke nødvendigvis kommer fra vesten, men at indere er svært delaktige i mange typer nyvinninger, selv om dette så langt ikke har fått mye oppmerksomhet.
Skal vi klare den omstillingen vi står overfor i forhold til globale markeder, må vi tilegne oss ny kunnskap og ny lærdom om India. Vi må være nysgjerrige og stille inderne spørsmålet ”Hva trenger dere fra Norge?”. På den måten kan vi mobilisere en ny giv i forholdet Norge-India.
Vestens dominans i verdensøkonomien er på vikende front. I tiårene framover vil kursen videre først og fremst bli utpekt i Kina og India. Det er nok i denne sammenheng at Regjeringen har valgt å etablere et generalkonsulat i verdens raskest voksende økonomi. For i dag er det nemlig slik at det er India som velger, mens Norge kan bli valgt.